Situasjonen er betraktelig bedre enn den var for bare to år siden, men selv om forhandlingene går gjennom og Kony blir tatt, er det fremdeles mye å ta tak i, i hovedsak blant barn som er blitt satt fri, men som ikke møter noen særlig hjelp for å bearbeide traumene.

For mer oppdatert info om hva som skjer i prosjektet, samt hva som skjer i Gulu, klikk på linken ”News”, som oppdateres jevnlig.

 

Kilder:

Artikkelen "De ble drapskvinner som barn" i Dagbladet 08.07.2008: http://www.dagbladet.no/art/religion/forskning/2491799/

Redd Barna: http://www.reddbarna.no/default.asp?V_ITEM_ID=222

GlobalSecurity.org: http://www.globalsecurity.org/military/world/war/uganda.htm

Invisible Children: http://www.invisiblechildren.com/about/history/

I 2003 erklærte FNs daværende undersekretær, Jan Egeland, krigen i nord-Uganda som den verste i historien, og den mest oversette. Konflikten mellom regjeringen og opprørsstyrkene LRA startet i 1987, og pågår fremdeles i større eller mindre grad. Hardest rammet er Gulu og Kitgum i Nord-Uganda, hvor anslagvis mer enn én million mennesker er drevet på flukt og bor i flyktningleirer beskyttet av den ugandiske hær.

 

 

The Lord’s Resistance Army (LRA) ledes av Joseph Kony og har sitt skjulested i jungelen mellom Uganda og Kongo. Bevegelsen startet på begynnelsen av 80-tallet i regi av en kvinne ved navn Alice Lakwena. Lakwena var overbevist om at Den Hellige Ånd oppnevnte henne til å lede et opprør mot regjeringen fordi hennes folk, Acholiene, ble behandlet for dårlig. Bevegelsen het først Holy Spirit Movement og fikk stor støtte blant Acholiene. Da Joseph Kony overtok etter Lakwena, ble metodene mer brutale, egoismen til lederne større, og en idealistisk kampsak forvrengt til en ren og brutal terror mot eget folk , opphøyet i en spiritualisme ukjent for de fleste. Kony hevder at LRAs mål er å kuppe regjeringen og styre landet basert på de ti bud, og underveis dreper de uskyldige, kidnapper barn, voldtar kvinner, setter fyr på landsbyer og ødelegger familier. I over 20 år har de ledet en brutal og meningsløs krig med det mål å gi Acholifolket i Nord-Uganda de rettighetene LRA mener de har krav på. Acholiene er i utgangspunktet LRAs eget folk, men paradokset er at det nettopp er disse som er hardest rammet i den pågående krigen, og mest av alt barna.

 

 

 

Det er estimert at ca 90 % av Konys hær består utelukkende av barn. Barn helt ned til 8-årsalderen ble kidnappet og brukt som soldater. Barn snek seg inn i landsbyene og kidnappet barn, og det skapte en frykt som gjorde at titusenvis av barn og foreldre vandret i flere timer inn til byen hver eneste kveld for å søke trygghet over natta på sykehusets parkeringsplass og hotellverandaer, for så å gå samme strekning tilbake morgenen etter, og gjenta det samme neste kveld.

Barna ble trent opp til å være soldater, med alt det innebærer av vold og tortur, og de ble hjernevasket til å tro at de var urene sjeler og at foreldrene derfor ikke ville ta i mot dem om de forsøkte å rømme. Barn som likevel prøvde, ble veldig ofte drept i forsøket, og det var de andre barna som ble satt til å drepe. Jentene ble i tillegg til å være soldater også brukt som sexslaver og koner for de få voksne mannlige soldatene som finnes i hæren, inkludert JosephKony selv.

Marilyn Skinner, som driver Watoto, beskrev at når det kom nye jenter inn i hæren, ble alle mennenes skjorter kastet i en haug, hvorpå jentene én etter én måtte plukke seg ut en skjorte. Den mannen som eide skjorta, eide også jenta. Jenter ned i 13-årsalderen fikk barn, og situasjonen for de av disse som enten klarte å rømme eller ble satt fri, er veldig vanskelig.

LRA bruker ekstreme taktikker for å rekruttere og opprettholde hæren, men Kony selv hevder at ”her finnes det ingen barn, bare soldater” . Som geriljasoldater ble barna behandlet svært brutalt og får ofte samme arbeidsmengde som en voksen person. De blir tvunget til å marsjere til de stuper, drepe på kommando og dra tilbake til landsbyene for å kidnappe jevnaldrende.

IHelen Nambalirwa, som forsker på Konys religiøse retorikk, forteller:

”Hvis du sier at du er trøtt og trenger å hvile, blir du drept, så får du hvile for alltid. Det samme skjer hvis du fryser og spør om et teppe. Og hvis noen blir tatt mens de arbeider på hviledagen, blir føtter og hender hugget av. ”

 

I 2001 ble LRA offisielt erklært av the US Patriot Act som en terroristorganisasjon, og situasjonen i nord-Uganda begynte å få mer oppmerksomhet i resten av verden. I 2005 utstedte Den Internasjonale Domstolen i Haag en arrestordre på Joseph Kony og fire av hans nestkommanderende. Det har iverksatt gjentatte fredsforhandlinger de siste årene, uten særlig langvarig resultat.

 

Det siste året eller mer har det imidlertid vært rolig i Gulu, det har ikke vært noen kidnappinger, barna kan sove trygt om natten i egne hjem og det er ingen som strømmer til sykehusene og hotellene i byen om natta. Forhandlingene går sin sakte gang; rykter spres om økt aktivitet blant annet over grensa mot Kongo, og at Kony bruker nabolandene til å igjen styrke sin hær, samtidig som det tilsynelatende er rolig i Uganda.